Tarmen - vår andre hjerne

I vår stadige søken etter lykke og god helse, er det få som tenker over at det vi søker etter, kanskje befinner seg rett på innsiden av vår egen kropp. Forskningen viser at svaret på vårt velbefinnende faktisk kan handle om hvorvidt vi har de riktige bakteriene i tarmen eller ikke. En studie, publisert i 2011 av National Academy of Sciences, bekrefter at Vagus-nerven er hoved-veien våre tarmbakterier benytter, for å overføre informasjon til hjernen. 

Vagus-nerven er bokstavelig talt svært sentral, ettersom den går gjennom midten av kroppen, fra hjernen til tarmen. Mysteriet gut/brain-forbindelsen blir noe enklere å forstå, når vi vet at hjernen og tarmen faktisk er nesten biologisk identiske i oppbyggingen.

Vondt i humøret

Det er på tide å innse at tarmen er “vår andre hjerne” og at den i stor grad kan påvirke vårt humør, sinnstemning og psykiske helse. Nyere forskning viser at å ignorere tarmen kan få alvorlige, psykologiske konsekvenser og det er liten tvil om at riktig næring til vår tarmflora er ekstremt viktig, allerede før vi er født. Dette gjelder, som tidligere trodd - ikke bare for tarmfunksjonen, men også for hjernefunksjonen. “Psykiske ubalanser” eller “unormal oppførsel” kan gjerne ha en fysisk forklaring - og ikke nødvendigvis omvendt. 

Det vil nok enda gå noen år før en typisk “Ibs-er” får spørsmålet: “Men hvordan har du det egentlig med tarmen” når hun bryter sammen på legekontoret. Vi kan jo håpe at våre barn eller barnebarn (som uheldigvis blir arvelig belastet med “svake tarmer”) etterhvert får oppleve å bli tatt mer på alvor når de oppsøker en typisk fastlege.. 

Tarmflora gjennom historien:

Tanken om at helseproblemer kan stamme fra fordøyelsen kan spores helt tilbake til det gamle Egypt, og ideen ble senere videreutviklet av grekerne.

Da mikrobiologien vokste fram på 1800-tallet fikk hypotesen en viss vitenskapelig støtte og autointoksikasjon ble anerkjent av medisinen. Dette var mikrobejegernes tid, og bakterier ble ansett som rota til nesten alt ondt.

Resultatet var at mange leger begynte å foreskrive tarmskyllinger og det som verre var.

"Det ble voldsomt overdrevet og man innførte forferdelige behandlingsmetoder. Folk med psykiske lidelser fikk for eksempel operert bort tykktarmen", forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

I Europa fikk over 10 000 pasienter fjernet tarmen, forteller Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Men allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte det å bli klart at tarmbehandlingene ikke virket. Vitenskapen kunne heller ikke bekrefte hypotesen om autointoksikasjon.

Ideen om autointoksikasjon ble umoderne og kom i vanry, og tarmfloraen ble viet minimal oppmerksomhet. 

"Da jeg studerte sto det én setning om tarmfloraen i bøkene, og den var omtrent som følger: Tarmbakteriene kan utgjøre inntil 50 prosent av massen av feces (avføring) og kan være av betydning for dens konsistens”, forteller Tore Midtvedt, Professor Emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Den labre interessen skyldtes antagelig både historien og mangelen på redskaper til å undersøke de ørsmå innbyggerne i kroppen. Men i de siste åra har teknologiske nyvinninger åpnet døra inn til bakterienes verden. Nå eksploderer forskningsfeltet.

"Det er snakk om en ny æra innen medisinen – mikrobiomets æra", sier Valeur.

Kilde: forskning.no